Den Norske media-historien

Hva er norsk media-historie? Hvordan begynte det hele? Og hvordan har den utviklet seg fram til i dag? Dette er det jeg vil finne ut når jeg skal lage en tidslinje over det som er norsk media-historie. Når ble første avis trykket? Når ble første radio-program sendt?

Det hele startet i
1763: 25. mai Norges første avis ble lagt i trykk. Den hadde navnet «Norske Intellegenz-Seddler» og var drevet av Samuel Conrad Scheach i Christiania. Innholdet i den avisen er grunnlaget for det vi kan lese i dagens aviser – det var annonser og innsendte meningsytringer som andre kunne svare på. Altså var, og er avisen et debatt media. Avisen ble på den tiden trykket med gotiske bokstaver, noe vi vil må ta oss på tak for å forstå i dag. I 1767 kom Norges eldste nå-levende avis, Adressa, som er avisen i Trondheim. På den tiden het den ikke det, men Kongelige allene privileg.
I 1807 har nyhetsavisen kommet. Den var basert på at folk var nysgjerrige, folk måtte få vite om det som skjedde litt lengre bort. Den første virkelige nyhetsavisen het Tiden.
I 1819 hadde avisene kommet enda lenger, og Norge fikk sin første dagsavis – Morgenbladet. Den inneholdt i stor grad nyheter og politikk som ble viktig for folket.
1834: Avisene tiltrakk flere lesere ved å legge til bilder til sakene sine. Skilling-Magazin var først ute. Med hjelp av litografisk teknikk kunne de trykke bilder i avisene, dette ble veldig populært!
1873: året da samene fikk sin første avis, hele 10 år etter resten av det Norske folk. Avisen het Sagai Muittalægje, og kom ut i 33 nummer. Her var det opplysning som sto i fokus. Særlig var det å få en samisk person inn på stortinget en viktig sak.
1886: ny trykketeknikk gjør det raskere og billigere å produsere aviser, dette gjør at prisene synker, og flere får råd til avisen – flere ganger i uken.

Fotografiet:
1839 – franskmannen Louise Daguerre hadde funnet ut en måte man kunne få et eksponert bilde på en lysfølsom plate. Dette likte folk veldig godt, og folk fikk tilbudet om å få sitt eget portrettbilde- imot en viss pris naturligvis.
1888 – Fotografiet ble mer dagligdags, da kameraet ble enkelt å bruke og folk hadde råd til det. Og i 1900 – kom Brownie- kameraet som kostet 1 dollar. «trykk på knappen, vi gjør resten»
1896 – levende bilder blir vist offentlig for første gang. Det var den tyske mannen Max Skaladanowski som hadde tatt med seg fremviserapparatet sitt og viste det norske folket film.

1904 – åpnet Norges første kino i Christiania. Det ble fort populært og i 1911 var det ca. 150 kinoer i landet.
1906 – Fiskerlivets Farer – Norges første spillefilm. Dette var en kort og enkel film om en fisketur.
1927: vi fikk film med synkronisert lyd. Før hadde det vært stumfilm som var tingen, nå hadde de finnet nye metoder for å få synkronisert lyd med på filmen. The Jazz Sinder het gjennombruddsfilmen.
1931: fikk vi den første norske lydfilmen; Den store barnedåpen. Billettprisene steg, men folk betalte gjerne.

Fonografi:
i 1877 ble det mulig å ta opp, lagre og spille av igjen lyd for første gang. Thomas Alva Edison var den første til å fullføre dette. To år etter kunne folk nyte den nye oppfinnelsen på tivoli i Christiania.
1929: Nå ble lyd spilt inn på magnetiske bånd, som gjorde at ting kunne tas opp, og redigeres. Dette hjalp radioen, så de slapp å sende direktesendte sendinger.
1963: Philips lager lydkassetten. Dette gjør opptakene enklere og billigere, for folk flest.

1904 – Grammofonen kom, men var veldig dyr, og var for det meste å finne på kafeer, og var brukt til kveldunderholdning.

Fra 1855 og utover ble telegrafen en viktig person for folket i Norge. Linjene ble stadig utbygd, og snart hadde de fleste byer sin egen telegraf som kunne sende meldinger til andre siden av landet uten transport av fysiske gjenstander. Dette gjorde at beskjeder kom fortere fram, og verden ble litt enklere for de som levde på den tiden.

1880 – Norge får telefon! Dette var et medium som skulle hjelpe enkeltpersoner i det daglige. Det knytte oss sammen, og avstander ble mindre, selv om telefonen oftest ble brukt på kortere avstander. Telefonen spredde seg raskt og i 1895 vedtok stortinget og etablere lange linjer for å skape et nasjonalt nett.

1925 : Landets første kringkastingsstasjon. I begynnelsen gikk alle sendinger direkte ut til de ca. 25000 menneskene som ønsket å høre på det nye medeit. Der var det 11 som hadde fast arbeid.
1933 : Kringkastingen blir riksdekkende. Staten gikk inn og overtok de fire lokale radioselskapene, og NRK ble opprettet med egen lov og monopol på kringkasting i Norge

1937 : ble det sendt reklame på NRK.

1937: Nordmenn fikk sitt første møte med fjernsynet, under en utstilling.
1960 : Norsk fjernsyn åpnes!
1972: Var året da Norge fikk fargefjernsyn. Vi var et av de siste landene i Europa som fikk det, fordi mange mente at det var unødvendig og dyrt.
1992 : TV 2 gir konkurranse til NRK.

1984: Folket fikk en datamaskin som var beregnet på vanlige folk.
1994 : folk flest fikk internett, og snart kunne du både lese avisen og betale regningene dine over nett.

1993: GSM-nettet settes i drift, og GSM-telefonen Nokia 1011 var den første mobilen du faktisk kunne bære i hånda!


Som vi kan se, har mye endret seg gjennom årene. Ting har blitt enklere, men har også tatt mye tid. Vi har sett at den første avisen som ble trykket har utviklet seg til en nettavis som er lønnsom. Vi har kommet fra telegrafen til mobiltelefon med Internett og kamera. Det er ikke rart at det er vanskelig å følge med...

Usmaklige forsider

Onsadg den 19. 09. 2007 hadde Dagbladet, en landsdekkende avis, en overskrift som rystet og provoserte mange mennesker.

- De hadde trykket overskriften "-Drept av mor" med store bokstaver sammen med et bilde av den lille janta Madeleine, på 4 år, som har vært savnet siden 3. mai. Saken som alle har satt seg inn i og som alle har gitt sin synpati til.

Hva gjør en slik overskrift med oss?

Det er blitt spekulert i om det kan være foreldrene selv som har drept Madeleine, men å trykke en slik sak, på den måten det er gjort, er ikke helt slik det skal være. Det har oppstått store reaksjoner på hvor lite gjenomtenkt dette var. Hvordan kan man trykke noe sånn, med barn til stede?

Er det ikke lite barnevendlig? Hva tenker barn når de ser denne overskriften, hva tenker de når de ser at Mamma dreper den lille jenta si? er det slik mammaer gjør?

Jeg mener at det må bli tenkt over, du kan ikke trykke en slik sak på den måten uten å tenke over det. "Er ikke dette for mye?" Jeg skjønner at de vil skape en overskrift som får øynene opp, et kort budskap som skaper mye, men er dette måten å gjøre det på? Et stort bilde, over hele framsiden, av den lille jenta, og en overskrift som sier at hun ble drept av sin egen mor, noe som er langt ifra sikkert...

En annen side av saken er jo det at Barn ikke leser så mye aviser da, ihvertfall ikke så små at de tror at alle mødre dreper barna sine. Men barna ser det jo, de skjønner det... De kan bli skremt, de kan påvirke dem, men kanskje ikke så mye som det det nå er blitt omtalt som. Barnepsykologer og andre som jobber med barn, altså de som bør ha greie på hvordan barn tar ting til seg, sier at dette er forkastelig, kanskje det er noe i det da?

Mens noen synes at dagbladet bør få en kraftig bot, mener andre at det ikke skal bli blåst opp. Kanskje vi bare må se at dette har skjedd, og prøve å skjerme barna så godt vi kan. Til neste gang, kan kanskje media tenke seg litt bedre om, før de prøver å tjene store penger på noe som skader andre.

Fotografiet og Virkeligheten

David Levi Strauss har sett på fengselsbilder, hva meninger har han?

- Hvorfor opptar dette han?

- han sier noe om at det er et fåtall av soldatene som tar bilder av disse grusomme hendelsene, og at det er et fåtall som gjør grusomme ting
- Bildene ødelegger troverdighetne til Bush og USA, fordi bilder er så sterke, vi ser virkeligheten, vi ser ting vi ikke vil at skal være sant, og som vi helst ikke vil tenke på
- bildene får virkeligheten fram i lyset, det er viktig at folk får vite om det som skjer, og at vi bryr oss
- USA vil ikke være ved disse bildene, sier at det ikke skjer, det er fordi folk ikke gir sin sympati til de lengere. De vil ikke at de skal drive krig, om det ikke er for å lage fred.
- det er ingen som vil trykke disse bildene i media, det er fordi de er for grusomme. Folk liker ikke det de ser, selv om det er fakta. Det blir gjerne litt for sterkt, samtidig som de høyere makter ikke vil at det skal komme ut til folket.
- fotografier forteller mye mer enn ord, det får folk til å forstå litt mer, skjønner at det er slik
det er.
- det er en krig som ikke burde vært der, om soldatene der nede ikke er der for å lage fred, hvorfor er de der da?

- Alle US-soldater i Irak er utstyrt med digitalkamera. Hvorfor?



David Levi Strauss sier at bilder er noe vi forbinder med noe, vi har de oppe i hode, og når vi får se bilder settes hodet i gang. Det er grusomme bilder som får fram det grusomme. Poenget med bildene er å få fram hvordan ting er, hvordan virkeligheten er. Få folk til å forstå det, ikke gjemme alt i et skap og aldri se det mer, men å få det fram i dagen. Vi får se ting vi ikke liker, ting vi ikke vil se, men vi får se det, og skjønner at dette er virkeligheten

Når vi ser på bildene så ser vi det grusomme som skjer, det vi ikke tenker på, er han/hun som tar bildet. Det står faktisk noen flere der....

Tegneserie

I denne tegneserien finner vi forskjellige former for tekst. Vi har bilder og skrift. Disse gir forskjellige virkninger på oss som leser dem.

Bildene i tegneserien skaper liv i historien. De gjør de litt mer moro, og vi får noe å se på. Vi behøver nødvendigvis ikke å kunne å lese all skriften så godt, for å skjønne hva som skjer.

Noen tegneserier er også i farge, slik som den over. Dette gjør at øynene trekkes til å se på det, og vi får mer lyst til å se hva som skjer. Det kan ofte bli litt mer glede, skrekk osv. i tegneseriene av den grunn, og vi liker det. Særlig barn trekkes av sterke farger.

Skriften i tegneserien er det som forteller historien, selv om vi kan SE hva som skjer, hjelper teksten oss til å forstå akkurat hva som er ment i denne stripen. Skrift kan også føre til humor i tegneseriene som ikke er like lett å få fram i like få ruter.

Det som er litt spesielt med tegneserier, er at det er statisk, med prøver å formiddle noe dynamisk. Altså, selv om bildene er helt vanlige bilder, uten bevegelse, så har tegneren prøvd å lurt inn bevegelse ved å tegne slik at figurene "beveger" seg fra bilde til bilde, fra rute til rute... Kanskje er det dette som gjør at så mange liker tegneserier?

Rekkefølgen i tegneserien har ganske mye å si nettopp fordi at det skal skape en bevegelse, handlingen går framover, i en spesiell tidslinje som må bli fulgt for å få den rette virkningen i historien.

I denne stripa, av Ole Brumm som jeg bruker som eksempel, er det tegnet en historie, der Ole brumm står å ser seg selv i speilet. Vi kan kanskje tenke oss til hva det er han vil fortelle oss, men skriften gjør det mye lettere for oss.

Hva er en sammensatt tekst?

Jeg skal nå prøve å vise hva en sammensatt tekst er, og bruke noen eksempler for å få det klarere.

En sammensatt tekst er da flere tekster som er satt sammen. Lyd og skrift, skrift, bilde og lyd, eller kanskje bilde og lyd.
Eksempler på dette kan være; En MMS, som inneholder både bilde og skrift. En tegneserie, som inneholder bilde og skrift eller en SMS, eller e-post.

En konsument er en forbruker. en som ser på TV, og en som hører på radio.
En produsent er de som lager TV-programet, eller lager radioprogramet.

Vi har en overgang fra konsument til produsent, men de fleste er fortsatt konsument. Det er fordi vi i nyere tid har fått tilgang på produsentutstyr, slik som pc, bredbånd, internett, mobil, dvd-kamera. Det har også fått en slik pris, at de fleste av oss har råd til å skaffe det. Vi er også etterhvert blitt så vandt med den slags, at vi kan klare å ta det i bruk, uten alt for store problemer.


Her er da en tegneserie. Det er en sammensatt tekst, siden den består av bilde, og skrift. Samtidig som det er en sammensatt tekst, er det også en tekst som prøver å formidle noe dynamisk. Det er ikke levende bilder, som i en videofilm, men den består av bilder som kommer i en rekkefølge for å ligne på bevegelse.


Statiske tekster er tekster i form av et bilde, skrift, fotografi, det kan godt være en sammensatt tekst, men poenget er at det står i ro, det beveger seg ikke på samme måte som dynamiske tekster, som da er levende bilder og lyd, som beveger seg. Når du ser på film, så beveger bildene seg, når du ser på et fotografi så er det ikke noe som beveger seg der.

Dette er en dynamisk tekst, tekst i bevegelse, men også en sammensatt tekst, som er satt sammen av bilde og lyd.

Sammendrag fra kap 4

Sammensatte tekster er tekster som består av to eller flere forskjellige teksttyper, som gir et samler intrykk. Eksempler på dette er en Mms som består av både bilde og tekst.

Før vi fikk digitale medium, var teksttypene mer fra hverandre, men etterhvert som teknologien har utviklet seg har vi fått muligheten til å kombinere flere av disse. Konvergens er ordet ban bruker for å forklare dette; at teksttypene før var avskilt, men nå vokser mer og mer sammen og vil framstå som nye medieuttrykk.

Divergens er det motsatte av konvergens, altså at noe deler seg, eller sprer seg. Slik media-verden har utviklet seg til i dag vil vi se at både konvergens og divergens har skjedd. Vi har medium som tar for seg fler en en teksttype, og medium som tar for seg en type.

Kjemi

I dagens media-time, fikk LoneMora og jeg et lite oppdrag fra Kjemilæreren på skolen, som dumpet inn i timen. Han hadde sett noen av de bildene som klassen har jobbet med, og hadde veldig lyst til at noen skulle komme ned i kjemi-salen for å ta noen bilder der som han kunne få. Vi brukte det vi kunne finne, og håpet på at motivene skulle bli spennende. Her kan du da se en liten del av resultatene, så får vi bare håpe han blir fornøyd, og kan komme dumpende inn med nye oppdrag og idèer :) Tusen Takk til Lars :)

Du kan finne så mangt på en kjemi-sal, hva det er og hva det brukes til, er noe heeelt annet:D

blogg1

Dette er da den første bloggen som jeg har lagd. Den ble lagd i forbindelse med medie faget på skolen og skal etterhvert inneholde diverse som vi jobber med i dette faget. Håper det blir mye spennende... Jeg går da på Hjerleid vgs. som ligger på Dovre. Her går jeg studiespesialisering med media som valgfag. Så langt har det vært veldig gøy, og bare å anbefale!! :)

Ha en super-duper uke, i et fortryllende dritt-vær:)