Tegneserie

I denne tegneserien finner vi forskjellige former for tekst. Vi har bilder og skrift. Disse gir forskjellige virkninger på oss som leser dem.

Bildene i tegneserien skaper liv i historien. De gjør de litt mer moro, og vi får noe å se på. Vi behøver nødvendigvis ikke å kunne å lese all skriften så godt, for å skjønne hva som skjer.

Noen tegneserier er også i farge, slik som den over. Dette gjør at øynene trekkes til å se på det, og vi får mer lyst til å se hva som skjer. Det kan ofte bli litt mer glede, skrekk osv. i tegneseriene av den grunn, og vi liker det. Særlig barn trekkes av sterke farger.

Skriften i tegneserien er det som forteller historien, selv om vi kan SE hva som skjer, hjelper teksten oss til å forstå akkurat hva som er ment i denne stripen. Skrift kan også føre til humor i tegneseriene som ikke er like lett å få fram i like få ruter.

Det som er litt spesielt med tegneserier, er at det er statisk, med prøver å formiddle noe dynamisk. Altså, selv om bildene er helt vanlige bilder, uten bevegelse, så har tegneren prøvd å lurt inn bevegelse ved å tegne slik at figurene "beveger" seg fra bilde til bilde, fra rute til rute... Kanskje er det dette som gjør at så mange liker tegneserier?

Rekkefølgen i tegneserien har ganske mye å si nettopp fordi at det skal skape en bevegelse, handlingen går framover, i en spesiell tidslinje som må bli fulgt for å få den rette virkningen i historien.

I denne stripa, av Ole Brumm som jeg bruker som eksempel, er det tegnet en historie, der Ole brumm står å ser seg selv i speilet. Vi kan kanskje tenke oss til hva det er han vil fortelle oss, men skriften gjør det mye lettere for oss.