torsdag 22. november 2007
Ukens medienyhet
Yrkemesse
onsdag 21. november 2007
PFU
Vær Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten og Redaktørplakaten er «plakater» de jobber spesielt etter. Dette er nedskrevne normer og regler for hvordan god presseskikk skal være, hvordan man skal oppføre seg når man taler til det offentlige.
PFU-utvalget har 7 medlemmer, og 3 av dem kan ikke komme fra pressen. Dette er for å gjøre det så rettferdig og menneskelig som mulig.
Hva er VærVarsom-plakaten?
De er etiske normer for god presseskikk i Norge. Den ble inntatt i 1936, og er fremdeles i bruk, men med endringer og oppdateringer fra den gang, naturligvis.
Altså regler for både det ene og det andre om hvordan Pressen har lo til å oppføre seg. Hva de ikke har lov til å trykke og hva som ikke er lov til å si. Dette er regler de er nødt til å holde, og om ikke kommer PFU inn i saken, der pressen kan bli dømt - og det har skjedd mange ganger. Selv om det er viktig å ha de beste sakene, skal en ikke tråkke på andre mennesker. og det er vel hele vitsen med denne plakaten - at pressen ikke skal få gjøre akkorat som de vil for å tjene mest mulig, men at de må oppføre seg etter de lover som er. - Ting får konsekvenser.
"Ord og Bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke"
Hva sier punkt 3.2?
Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Dersom anonyme kilder tas i bruk, eller redaksjonen tilbys eksklusivitet, må det stilles særlig strenge krav til kildekritikk.
Finn en «sak» som er dømt i PFU:
For en tid tilbake ble Se og hør dømt i PFU for brudd på god presseskikk. Saken var at Se og Hør hadde et bilde av Kronprins Haakon og «Tomboy Torhild» tett inntil hverandre på den første siden. Over bilde sto teksten: «Alt om Haakons Jubel-fest» og ved siden av bildet står teksten: «Tomboy-Torhild mest sexy på slottet!»
Saken her var at bildet av Kronprinsen og «Tomboy Torhild» var 2 forskjellige bilder, som var satt så tett inntil hverandre, og også litt oppå hverandre – som en motasje, for å kunne lure oss lesere til å kjøpe blandet, fordi vi tror det er et bilde, der Kronprinsen står sammen med denne damen. Etter dialog med Se og hør, har de unnskyldt seg med at det var en feil, og at det ikke var en montasje, slik anklager hevder.
PFU dømte Se og hør for dårlig presseskikk, etter punkt 4.10 i Vær varsom plakaten
Se og Hør har brutt god presseskikk.
fredag 16. november 2007
"Gull og grønne skoger"
onsdag 14. november 2007
Ukens medianyhet
torsdag 1. november 2007
Bildeutsnitt
onsdag 24. oktober 2007
Fjernsyn
Hva «styrer» valget ditt?
Det jeg ser på tv er underholdning. Såpeserier og reality, slik som har humor og underholdning. Grunnen til at jeg velger akkurat de programmene er fordi at de går på det tidspunktet etter jeg er kommet hjem fra skolen, og har spist middag – da er det liksom tid for å slappe litt av. En annen grunn er at jeg har vært på skolen hele dagen – der man sitter stille og bryr hodet med forskjellig, nyttig lærestoff, når du da kommer hjem, er jeg mer interessert i å bli underholdt. Ikke lære noe, eller finne ut så masse, men å bare sette seg ned, å se på andres liv, og hva andre gjør.
Likevel, ser jeg på dagsrevyen og distriktnyheter for å få med meg det som skjer i mitt nærmiljø og det som ellers skjer rundt om i verden. Dette er ikke noe jeg må gjøre, men det er sånn som er greit å følge med på. Dessuten ser jeg på det litt senere på kvelden, og gjerne imellom andre programmer som jeg har lyst til å se.
tirsdag 23. oktober 2007
Nye tider, nye metoder - en medienyhet
fredag 19. oktober 2007
spørreundersøkelse "kjendiser som liksommvenner"
Her ser vi at gutter og jenter har forskjellige synspunkter, men også felles. Felles her er at begge kjønn mener at Lene Alexandra Øien er falsk og dum, men allikevel synes guttene at hun i større grad enn jentene, er snill, pen og sexy. Jentene derimot synes hun er dyktig.
Forbilder hos de unge
Det vi fikk ut av denne spørreundersøkelsen er at gutter og jenter har veldig like synspunkter, men stiller seg ofte kritiske til hvorvidt de er interessert i å ha de som venn, eller som et forbilde.
onsdag 17. oktober 2007
informasjonstjenester på nett.
Hvordan er informasjonen strukturert?
Informasjonen til Det hvite hus, er lagd mer som en nettavis, mens regjeringen har lagt det mer under underkategorier, som kanskje gjør det mer oversiktlig, og lettere å finne fram. Mer farger og reklame dominerer det Hvite hus sin side, noe som gjør at siden til den norske regjeringen ser mer seriøs og ryddig ut. Regjeringen har en fin siden, med gode farger, som er lett å lese.
Hvordan presenteres informasjonen for brukeren?
I det hvite hus sin hjemmeside, er det reklame og farger som setter fokus. Jeg må si at jeg har problemer med å ta denne siden seriøst. At siden har adresse org. Sier også noe om at dette kanskje ikke er en helt pålitelig kilde. Dette er en side som handler om Bush, og veldig lite saklig om det hvite hus.
Hvilke tjenester tilbyr nettstedene?
Den norske regjeringen tilbyr tjenester som aktuelle nyheter, forskjellige temaer som regjeringen jobber med, nett-tv, du finner andre dokumenter om regjeringen og andre ting som kan være viktig å kunne lese om for de som er interessert i norsk politikk. Du finner også informasjon om regjeringen, de har et arkiv og de har lagt ut linker til sider som kan hjelpe deg med lignende informasjon. Søkemotor og all informasjon står på flere språk, du kan til og med få tekstene lest opp.
Det hvite hus sin side tilbyr nettbutikk, som er tvilsomt nok i seg selv, de tilbyr søke-tjeneste, nyhetsvarsler, nyhetsarkiv og informasjon om det hvite hus.
Hvordan vil du gå fram for å kvalitetssikre informasjonen på nettsidene?
For det første vil jeg gå for min egen magefølelse, du merker om det er en pålitelig side eller ikke. Men det er jo noen tegn som gjør at du lettere kan se det. For eksempel kan du se etter skrive feil, eller på måten siden er satt opp. Fargevalget kan også være med å fortelle oss om dette er en bra eller mindre bra side. Seriøse og pålitelige sider har ofte egne personer de leier for å lage en side som passer til deres behov og lager siden etter deres tema og utgangspunkt, uten reklame, bilder osv. Som ikke har noe på den siden å gjøre. Fargekombinasjoner er også noe helt annet på en side som er laget av en profesjonell.
Om siden er .no .com eller .org sier oss også noe om hvordan vi skal ta denne siden.
Hvilke nettsted stoler du mest på? Hvorfor?
torsdag 11. oktober 2007
Burma
Hva har internett for demokrati og ytringsfrihet i land som er relativt reservert fra omverdnenen?
Radiostasjonen Democratic Voice of Burma:
Hvis vi skal sammenligne dette med en norsk radiokanal, vil vi veldig fort oppdage at Voice of Burma består i mye elendighet, og veldig lite sladder om Kongehuset, skuespillere og røde løpere. Her er det fakta og informasjon som står i fokus. Radiokanalen er et informasjons medium, som skal gi befolkningen fakta om det som skjer rundt om, ikke en underholdningskanal, slik vi ser på det her i landet. Selv om vi har nyheter hver time, eller halvtime, så er resten av tida fylt med reklame, viktige diskusjoner om kjolevalg, eller konkurranser eller annet snakk. Mye av det vi får er lærerikt og interessant, men det er ikke den samme typen som den vi finner i Burma. Voice of Burma er mer som en nyhetkanal, som ruller og går, og med nye elendigheter og kriser, eller informasjon om du vil.
Når vi sitter i bilen, eller er på jobb, eller lager mat så hører vi ofte på radio, vi kan sitte å le, vi kan finne det interessant, teit, uviktig eller viktig, men vi bruker det både som informasjon og underholdning. I Burma tror jeg ikke at de sitter og ler mens de hører på radioen, det er mer en viktig kilde, for å få med seg det som er situasjonen nå - Og Nå.
Nyheter fra Burma:
Det vi kan se på denne bloggen er at det er en blogg som har som hensikt å bli hørt. De prøver å nå ut i verden, og få folk med seg til å stoppe alle de forferdelige tingene som skjer der nede. På siden står det forklart hvordan vi, som sitter rundt om i verden kan bidra med vårt. Vi kan sende en melding til Kina. Dette høres kanskje litt lite ut, men om bare en gjør det, så blir det straks flere, og etterhvert som meldingene kommer opp i et antall, kan det bli en viktig vekker for Kina.
På denne siden er det også oppført et rom der du kan skrive ned dine meninger, spørsmål eller opplevelser som du vil dele med andre. Dette gjør at siden ikke bare blir en side som noen har laget, men en side som alle kan delta i, og som får fram hvordan meningene er, hvordan folk, fra forskjellige steder oppfatter det forskjellige.
Vi finner også bilder på siden. Bilder som forteller oss hva som er rett og hva som er galt, men også sterke bilder som setter inntrykk på oss. Jeg tror de bildene er beregnet på oss. Ikke på de som sitter et annet sted i Burma, og vet hva som foregår, og vet hvor vanskelig forholdene er, men for å vekke oss. Få øynene vår opp. Jeg tror det er bra at folk engasjerer seg, ikke bare sitter å ser på!
Dagens Snillinger :D
Svelene var så gode så... Mmmm :) :)
Tusen takk til 2 og 3 kjemi!
onsdag 10. oktober 2007
- Alle har rett til å ha en hjemmeside - en medienyhet.
Selv mener han at han er mer en skribent, og retter dersom det er noe feil innen det språklige eller religiøse, ikke at det er hans meninger som blir lagt ut. "Det er en side om livet. Om religion og politikk, om Bush, Schröder og Merkel" skal Krekar selv ha sagt.
Problemet med siden, er ikke forsåvidt ikke at det er han som har opprettet en hjemmeside, men sidens innhold. Religion og politikk er kanskje ikke det området norske statsborgere setter mest tillit til Krekar.
Mulla Krekar kom til Norge i 1991 som kvoteflyktning, siden da har han bodd i Norge, men i 2002 ble han arrestert for brudd på terrorparagrafen og en del andre straffbare handlinger.
Han er nå formelt utvist fra Norge, pga. riketssikkerhet, men er ikke sendt ut av landet pga sitvasjonen til Irak.
Han vil ikke kommentere hjemmeside-saken med mindre han får uttale seg på arabisk, persisk eller kurdisk. Da en journalist spurte: Men du snakker da godt norsk?, svarte Krekar bare at han ikke forsto det han sa... Yeah, right - tenker jeg da... men det er min mening. At han da ikke tok med seg tolk inn i retten er jo også da litt rart..
Det er greit - alle skal få ha sin egen hjemmeside, om de har lyst til det, men porno er ikke lov til å legge ut- skulle det da være lov med terror?
Mye av problemet her, tror jeg ligger i religion - eller hele problemet er vel egentlig det... Noen har en sterkere tro en andre, og vi har forskjellige religioner og Guder som vi støtter oss til. Dette går på kryss og tvers, over alt, men at denne hjemmesiden til Krekar er en Islamsk side, det er det, i følge han, IKKE.
Jeg skjønner ikke hvordan en person kan klare å stelle i stand så mye bråk, uten å i heletatt ha gjort noe galt...
onsdag 26. september 2007
Den Norske media-historien
Det hele startet i
1763: 25. mai Norges første avis ble lagt i trykk. Den hadde navnet «Norske Intellegenz-Seddler» og var drevet av Samuel Conrad Scheach i Christiania. Innholdet i den avisen er grunnlaget for det vi kan lese i dagens aviser – det var annonser og innsendte meningsytringer som andre kunne svare på. Altså var, og er avisen et debatt media. Avisen ble på den tiden trykket med gotiske bokstaver, noe vi vil må ta oss på tak for å forstå i dag. I 1767 kom Norges eldste nå-levende avis, Adressa, som er avisen i Trondheim. På den tiden het den ikke det, men Kongelige allene privileg.
I 1807 har nyhetsavisen kommet. Den var basert på at folk var nysgjerrige, folk måtte få vite om det som skjedde litt lengre bort. Den første virkelige nyhetsavisen het Tiden.
I 1819 hadde avisene kommet enda lenger, og Norge fikk sin første dagsavis – Morgenbladet. Den inneholdt i stor grad nyheter og politikk som ble viktig for folket.
1834: Avisene tiltrakk flere lesere ved å legge til bilder til sakene sine. Skilling-Magazin var først ute. Med hjelp av litografisk teknikk kunne de trykke bilder i avisene, dette ble veldig populært!
1873: året da samene fikk sin første avis, hele 10 år etter resten av det Norske folk. Avisen het Sagai Muittalægje, og kom ut i 33 nummer. Her var det opplysning som sto i fokus. Særlig var det å få en samisk person inn på stortinget en viktig sak.
1886: ny trykketeknikk gjør det raskere og billigere å produsere aviser, dette gjør at prisene synker, og flere får råd til avisen – flere ganger i uken.
Fotografiet:
1839 – franskmannen Louise Daguerre hadde funnet ut en måte man kunne få et eksponert bilde på en lysfølsom plate. Dette likte folk veldig godt, og folk fikk tilbudet om å få sitt eget portrettbilde- imot en viss pris naturligvis.
1888 – Fotografiet ble mer dagligdags, da kameraet ble enkelt å bruke og folk hadde råd til det. Og i 1900 – kom Brownie- kameraet som kostet 1 dollar. «trykk på knappen, vi gjør resten»
1896 – levende bilder blir vist offentlig for første gang. Det var den tyske mannen Max Skaladanowski som hadde tatt med seg fremviserapparatet sitt og viste det norske folket film.
1904 – åpnet Norges første kino i Christiania. Det ble fort populært og i 1911 var det ca. 150 kinoer i landet.
1906 – Fiskerlivets Farer – Norges første spillefilm. Dette var en kort og enkel film om en fisketur.
1927: vi fikk film med synkronisert lyd. Før hadde det vært stumfilm som var tingen, nå hadde de finnet nye metoder for å få synkronisert lyd med på filmen. The Jazz Sinder het gjennombruddsfilmen.
1931: fikk vi den første norske lydfilmen; Den store barnedåpen. Billettprisene steg, men folk betalte gjerne.
Fonografi:
i 1877 ble det mulig å ta opp, lagre og spille av igjen lyd for første gang. Thomas Alva Edison var den første til å fullføre dette. To år etter kunne folk nyte den nye oppfinnelsen på tivoli i Christiania.
1929: Nå ble lyd spilt inn på magnetiske bånd, som gjorde at ting kunne tas opp, og redigeres. Dette hjalp radioen, så de slapp å sende direktesendte sendinger.
1963: Philips lager lydkassetten. Dette gjør opptakene enklere og billigere, for folk flest.
1904 – Grammofonen kom, men var veldig dyr, og var for det meste å finne på kafeer, og var brukt til kveldunderholdning.
Fra 1855 og utover ble telegrafen en viktig person for folket i Norge. Linjene ble stadig utbygd, og snart hadde de fleste byer sin egen telegraf som kunne sende meldinger til andre siden av landet uten transport av fysiske gjenstander. Dette gjorde at beskjeder kom fortere fram, og verden ble litt enklere for de som levde på den tiden.
1880 – Norge får telefon! Dette var et medium som skulle hjelpe enkeltpersoner i det daglige. Det knytte oss sammen, og avstander ble mindre, selv om telefonen oftest ble brukt på kortere avstander. Telefonen spredde seg raskt og i 1895 vedtok stortinget og etablere lange linjer for å skape et nasjonalt nett.
1925 : Landets første kringkastingsstasjon. I begynnelsen gikk alle sendinger direkte ut til de ca. 25000 menneskene som ønsket å høre på det nye medeit. Der var det 11 som hadde fast arbeid.
1933 : Kringkastingen blir riksdekkende. Staten gikk inn og overtok de fire lokale radioselskapene, og NRK ble opprettet med egen lov og monopol på kringkasting i Norge
1937 : ble det sendt reklame på NRK.
1937: Nordmenn fikk sitt første møte med fjernsynet, under en utstilling.
1960 : Norsk fjernsyn åpnes!
1972: Var året da Norge fikk fargefjernsyn. Vi var et av de siste landene i Europa som fikk det, fordi mange mente at det var unødvendig og dyrt.
1992 : TV 2 gir konkurranse til NRK.
1984: Folket fikk en datamaskin som var beregnet på vanlige folk.
1994 : folk flest fikk internett, og snart kunne du både lese avisen og betale regningene dine over nett.
1993: GSM-nettet settes i drift, og GSM-telefonen Nokia 1011 var den første mobilen du faktisk kunne bære i hånda!
Som vi kan se, har mye endret seg gjennom årene. Ting har blitt enklere, men har også tatt mye tid. Vi har sett at den første avisen som ble trykket har utviklet seg til en nettavis som er lønnsom. Vi har kommet fra telegrafen til mobiltelefon med Internett og kamera. Det er ikke rart at det er vanskelig å følge med...
torsdag 20. september 2007
Usmaklige forsider
onsdag 19. september 2007
Fotografiet og Virkeligheten
- Hvorfor opptar dette han?
- han sier noe om at det er et fåtall av soldatene som tar bilder av disse grusomme hendelsene, og at det er et fåtall som gjør grusomme ting
- Bildene ødelegger troverdighetne til Bush og USA, fordi bilder er så sterke, vi ser virkeligheten, vi ser ting vi ikke vil at skal være sant, og som vi helst ikke vil tenke på
- bildene får virkeligheten fram i lyset, det er viktig at folk får vite om det som skjer, og at vi bryr oss
- USA vil ikke være ved disse bildene, sier at det ikke skjer, det er fordi folk ikke gir sin sympati til de lengere. De vil ikke at de skal drive krig, om det ikke er for å lage fred.
- det er ingen som vil trykke disse bildene i media, det er fordi de er for grusomme. Folk liker ikke det de ser, selv om det er fakta. Det blir gjerne litt for sterkt, samtidig som de høyere makter ikke vil at det skal komme ut til folket.
- fotografier forteller mye mer enn ord, det får folk til å forstå litt mer, skjønner at det er slik
det er.
- det er en krig som ikke burde vært der, om soldatene der nede ikke er der for å lage fred, hvorfor er de der da?
- Alle US-soldater i Irak er utstyrt med digitalkamera. Hvorfor?
David Levi Strauss sier at bilder er noe vi forbinder med noe, vi har de oppe i hode, og når vi får se bilder settes hodet i gang. Det er grusomme bilder som får fram det grusomme. Poenget med bildene er å få fram hvordan ting er, hvordan virkeligheten er. Få folk til å forstå det, ikke gjemme alt i et skap og aldri se det mer, men å få det fram i dagen. Vi får se ting vi ikke liker, ting vi ikke vil se, men vi får se det, og skjønner at dette er virkeligheten
Når vi ser på bildene så ser vi det grusomme som skjer, det vi ikke tenker på, er han/hun som tar bildet. Det står faktisk noen flere der....
onsdag 12. september 2007
Tegneserie
I denne tegneserien finner vi forskjellige former for tekst. Vi har bilder og skrift. Disse gir forskjellige virkninger på oss som leser dem.
mandag 10. september 2007
Hva er en sammensatt tekst?
Jeg skal nå prøve å vise hva en sammensatt tekst er, og bruke noen eksempler for å få det klarere.
En sammensatt tekst er da flere tekster som er satt sammen. Lyd og skrift, skrift, bilde og lyd, eller kanskje bilde og lyd.
Eksempler på dette kan være; En MMS, som inneholder både bilde og skrift. En tegneserie, som inneholder bilde og skrift eller en SMS, eller e-post.
En produsent er de som lager TV-programet, eller lager radioprogramet.
Vi har en overgang fra konsument til produsent, men de fleste er fortsatt konsument. Det er fordi vi i nyere tid har fått tilgang på produsentutstyr, slik som pc, bredbånd, internett, mobil, dvd-kamera. Det har også fått en slik pris, at de fleste av oss har råd til å skaffe det. Vi er også etterhvert blitt så vandt med den slags, at vi kan klare å ta det i bruk, uten alt for store problemer.
Her er da en tegneserie. Det er en sammensatt tekst, siden den består av bilde, og skrift. Samtidig som det er en sammensatt tekst, er det også en tekst som prøver å formidle noe dynamisk. Det er ikke levende bilder, som i en videofilm, men den består av bilder som kommer i en rekkefølge for å ligne på bevegelse.
Statiske tekster er tekster i form av et bilde, skrift, fotografi, det kan godt være en sammensatt tekst, men poenget er at det står i ro, det beveger seg ikke på samme måte som dynamiske tekster, som da er levende bilder og lyd, som beveger seg. Når du ser på film, så beveger bildene seg, når du ser på et fotografi så er det ikke noe som beveger seg der.
Dette er en dynamisk tekst, tekst i bevegelse, men også en sammensatt tekst, som er satt sammen av bilde og lyd.
torsdag 6. september 2007
Sammendrag fra kap 4
Før vi fikk digitale medium, var teksttypene mer fra hverandre, men etterhvert som teknologien har utviklet seg har vi fått muligheten til å kombinere flere av disse. Konvergens er ordet ban bruker for å forklare dette; at teksttypene før var avskilt, men nå vokser mer og mer sammen og vil framstå som nye medieuttrykk.
Divergens er det motsatte av konvergens, altså at noe deler seg, eller sprer seg. Slik media-verden har utviklet seg til i dag vil vi se at både konvergens og divergens har skjedd. Vi har medium som tar for seg fler en en teksttype, og medium som tar for seg en type.