torsdag 22. november 2007

Ukens medienyhet

Lag din egen tannbørste.
Nå i høst har tannbørste-produsenten Jordan hatt et prosjekt, som gikk ut på at alle som ville kunne gå inn på hjemmesidene deres og designe sin egen tannbørste, akkurat slik de salv kunne tenke seg sin egen tannbørste. Dette er en konkurranse, og den heldige vinneren(den tannbørsten som får flest stemmer) får sin tannbørste produsert.
Dette har blitt så populært, at over 43 000 forslg er kommet inn fra nordmenn. dette har ført til at Jordan nå vil vurdere å få alle tannbørstene som blir designet produsert, slik at alle kan få sin helt spesielle tannbørste.
Artig at et sånn produkt kan få så stor interesse. Ü
Dette må jo tyde på at Internett er mer i vinden en noen gang før, og at vi kan bruke det på alle områder.
For å designe din egen tannbørste, og være med i konkurransen :

Yrkemesse

Torsdag 22.11 var det tid for yrkesmesse i Ottahallen. Der samlet de forskjellige valgfagene fra Otta, Vinstra, Lom og Hjerleid seg for å vise hva 10.klassingene har å se fram til. Representanter fra Medie gruppa fra Dovre var Kristin (lærer), Tone og meg.



Vår jobb var å gi en smakebit til 10.klassingene om hva det er vi holder på med i timene. Vi hadde derfor med oss en film vi har lagd og div. bilder som klassen tok på førsten av året. Vi snakket med elevene, og foreldrene, og hørte litt hva deres håpefulle hadde tenkt å velge til neste år. Om det var noe de lurte på, prøvde vi da så godt vi kunne å svare på spørsmålene.
Det var ikke bare media-gruppen som var på messen. Grupper fra formgiving, helse og sosial, ikt, språk, fysikk, elektro, reiseliv, hotell og næring, tip og idrett var noen av de andre gruppene som stod oppstilt med sine ting å vise fram, og diverse aktiviteter.

Oppmøtet var stort (kanskje siden alle 10.klassinger fra Lom, Otta, Dovre/Dombås og Lesja måtte komme), men også mange foreldre hadde tatt turen, og virket både iverige og frustrerte over det store utvalget.

onsdag 21. november 2007

PFU

Hva er PFU: Pressens faglige utvalg, som forkortingen s fint står for. Jobben til PFU er å overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse. Det som skjer er at mennesker kan klage til PFU om de mener at pressen har brutt god presseskikk. Da vil PFU ta opp saken og vurdere den. Om pressen blir dømt, vil mediet måtte offentliggjøre PFUs avgjørelse, og beklage seg. Denne beklagelsen skal ikke gjemmes bort, men settes på en synlig plass. En rettferdig og god dom for en slik sak, selv om den kanskje kan være litt mild, og ikke skremmende nok? Ikke vet jeg.

Vær Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten og Redaktørplakaten er «plakater» de jobber spesielt etter. Dette er nedskrevne normer og regler for hvordan god presseskikk skal være, hvordan man skal oppføre seg når man taler til det offentlige.



PFU-utvalget har 7 medlemmer, og 3 av dem kan ikke komme fra pressen. Dette er for å gjøre det så rettferdig og menneskelig som mulig.



Hva er VærVarsom-plakaten?
De er etiske normer for god presseskikk i Norge. Den ble inntatt i 1936, og er fremdeles i bruk, men med endringer og oppdateringer fra den gang, naturligvis.

Altså regler for både det ene og det andre om hvordan Pressen har lo til å oppføre seg. Hva de ikke har lov til å trykke og hva som ikke er lov til å si. Dette er regler de er nødt til å holde, og om ikke kommer PFU inn i saken, der pressen kan bli dømt - og det har skjedd mange ganger. Selv om det er viktig å ha de beste sakene, skal en ikke tråkke på andre mennesker. og det er vel hele vitsen med denne plakaten - at pressen ikke skal få gjøre akkorat som de vil for å tjene mest mulig, men at de må oppføre seg etter de lover som er. - Ting får konsekvenser.

"Ord og Bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke"

Hva sier punkt 3.2?
Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Dersom anonyme kilder tas i bruk, eller redaksjonen tilbys eksklusivitet, må det stilles særlig strenge krav til kildekritikk.

Finn en «sak» som er dømt i PFU:
For en tid tilbake ble Se og hør dømt i PFU for brudd på god presseskikk. Saken var at Se og Hør hadde et bilde av Kronprins Haakon og «Tomboy Torhild» tett inntil hverandre på den første siden. Over bilde sto teksten: «Alt om Haakons Jubel-fest» og ved siden av bildet står teksten: «Tomboy-Torhild mest sexy på slottet!»

Saken her var at bildet av Kronprinsen og «Tomboy Torhild» var 2 forskjellige bilder, som var satt så tett inntil hverandre, og også litt oppå hverandre – som en motasje, for å kunne lure oss lesere til å kjøpe blandet, fordi vi tror det er et bilde, der Kronprinsen står sammen med denne damen. Etter dialog med Se og hør, har de unnskyldt seg med at det var en feil, og at det ikke var en montasje, slik anklager hevder.

PFU dømte Se og hør for dårlig presseskikk, etter punkt 4.10 i Vær varsom plakaten



Se og Hør har brutt god presseskikk.

fredag 16. november 2007

"Gull og grønne skoger"


"Gull og grønne skoger" er en kortfilm av Harald Zwart, med Wenche Foss i hovedrollen. Det var en av hans eksamensfilmer, og var en "svart" komedie på 26 min.




Det hele starter med at et tv-team er på vei inn i skogen, for å intverjue Simens bestemor. Simen er en stor skiløper og er på vei til å vinne 10km, og det er i den forbindelse at Tv vil ha henne på tv. Dette intverjuet går ikke hels slik som tv-teamet hadde planlagt, mye pga av at bestemora, Tora, ikke var like oppdatert som de det hadde tenkt. Reportasjen slå feil, og de blir tatt av lufta.

Tora blir litt lei seg, og vil vise dem en hemmelighet, som bot på skaden - Simens Bestefar - JernHennry, som hadde vært en stor boksestjerne på 1930-tallet, men som forsvant etter en knockout i 1936. JernHennry var ikke i en slik tilstand som tv-teamet hadde trodd - men hadde tatt skader av den store knockouten, og har fått skade på hjernen, og sier ingenting - bortsett fra det han kan lese. Tv-temaet bestemmer seg for å utnytte dette, og låser Tora inne i kjelleren, for at hun ikke skal kunne stoppe det hele. Hun kommer seg ut og tar i bruk det eneste som kan stoppe det hele...

onsdag 14. november 2007

Ukens medianyhet

Lagde kunst av halvnakne ungdommer uten å spørre:


Kunstner Ole John Aandal skal nå lage en ny utstilling, der han har brukt bilder av ungdom, som han har funnet på nettet - og bruker det da uten å ha spurt om lov. Grunnen til at han mener at dette er helt greit, er fordi at han mener at nettet er kommet for å bli, og at det var bedre at han kunne bruke dem som kunst, enn at pedofile menn så på den på nettet. Han mener at bildene blir mindre misbrukt i en kunstutstilling, enn de vil bli på nettet. Dessuten mener han at ingen kan kjenne igjen hvem de er bilde av, bortsett fra de som selv har tatt det....


Hmm... merkelig sak... men kunst er kunst..

torsdag 1. november 2007

Bildeutsnitt

I forje media-time, skulle vi begynne å forberede oss til å lage film. Før det skulle vi ta bilder, med camera, der vi skulle bruke forskjellige bildeutsnitt.



Nærbilde- fra skulderpartiet/brystpartiet og opp

Totalbilde- vi ser hele personen, + noe bakgrunn slik at vi ser miljøet



Halvtotalen- Vi har personen nærmere oss- fra lårhøyde og opp





Ultranære- fokus på f.eks et øye, skuddsår i skallen ellerlignende.



Fugle-perspektiv




froske-perspektiv
















onsdag 24. oktober 2007

Fjernsyn


En Tv-dag for meg:
Fredag:
nrk1: Nytt på Nytt
tv2: Venner for livet, Scrubs, That`70s Show, Hotel Cæsar, Idol, Senkveld med Thomas og Harald, Golden Goal.

Hva «styrer» valget ditt?
Det jeg ser på tv er underholdning. Såpeserier og reality, slik som har humor og underholdning. Grunnen til at jeg velger akkurat de programmene er fordi at de går på det tidspunktet etter jeg er kommet hjem fra skolen, og har spist middag – da er det liksom tid for å slappe litt av. En annen grunn er at jeg har vært på skolen hele dagen – der man sitter stille og bryr hodet med forskjellig, nyttig lærestoff, når du da kommer hjem, er jeg mer interessert i å bli underholdt. Ikke lære noe, eller finne ut så masse, men å bare sette seg ned, å se på andres liv, og hva andre gjør.

Likevel, ser jeg på dagsrevyen og distriktnyheter for å få med meg det som skjer i mitt nærmiljø og det som ellers skjer rundt om i verden. Dette er ikke noe jeg må gjøre, men det er sånn som er greit å følge med på. Dessuten ser jeg på det litt senere på kvelden, og gjerne imellom andre programmer som jeg har lyst til å se.

tirsdag 23. oktober 2007

Nye tider, nye metoder - en medienyhet

I dag fant jeg en nyhet der jeg fant ut at tidene faktisk er nye, og at vi derfor også trenger nye metoder...

- dette har da Sony Ericsson funnet ut. De har, i stede for å sette inn annonser i aviser om stilling ledig, tatt i bruk nye metoder. De søker folk via Facebook, YouTube og blutooth. På denne måten ønsker de å få kontakt med unge og nyskapende mennesker, selv om hoved budskapet er å finne en sivillingeniør eller systemarbeider.
Om du er ute å går i Stockholm, Lund eller Malmö kan du få tilbud om å laste ned en film på telefonen din, dette er en rekrutteringskampanje Sony Ericsson har, via Bluetooth.
Jeg tror dette var et smart tiltak, ny tenkningen er en fin framgang! Om du er interessert i jobb, kan du legge til Bert Hamster på facebook ;)

fredag 19. oktober 2007

spørreundersøkelse "kjendiser som liksommvenner"


I uke 42 fikk vi i oppdrag å lage en spørreundersøkelse om mediepåvirkning, og oppfatninger av kjendiser. Vi kjørte spørreundersøkelsen i 1. klasse på Hjerleid vgs.Målet med spørreundersøkelsen var å få vite mer om forbildet til unge idag. Kjendisene som var med i spørreundersøkelsen var Lene Alexandra Øien, glamourmodell, Britney Spears, artist, Brad Pitt, skuespiller, Cameron Diaz, skuespiller, Andreas Thorkilssen, idrettsutøver, Otto Jespersen, programleder i Rikets Røst på TV2, Kjell Inge Røkke, gründer, Gerd Liv Valla, tdligere LO leder, Espen "Esther" Pirelli, transvestitt, Mariann Thomassen, artist og idol dommer.

Eksempel på noen av utfallene:

Om Gerd Liv Valla ser vi at synspunktene er ganske like mellom begge kjønn, men guttene synes hun er intelligent der hvor jentene sier hun er morsom.




Her ser vi at gutter og jenter har forskjellige synspunkter, men også felles. Felles her er at begge kjønn mener at Lene Alexandra Øien er falsk og dum, men allikevel synes guttene at hun i større grad enn jentene, er snill, pen og sexy. Jentene derimot synes hun er dyktig.

Forbilder hos de unge
Som figuren over viser, ser vi at gutter har mannlige forbilder, mens jentene velger begge kjønn. Mens guttene har klare favoritter ligger jentene noe spredd. Vi ser at guttene har Otto Jespersen som sitt største forbilde, mens Cameron Diaz slår an hos jentene.

Det vi fikk ut av denne spørreundersøkelsen er at gutter og jenter har veldig like synspunkter, men stiller seg ofte kritiske til hvorvidt de er interessert i å ha de som venn, eller som et forbilde.

onsdag 17. oktober 2007

informasjonstjenester på nett.


Hvordan er informasjonen strukturert?
Informasjonen til Det hvite hus, er lagd mer som en nettavis, mens regjeringen har lagt det mer under underkategorier, som kanskje gjør det mer oversiktlig, og lettere å finne fram. Mer farger og reklame dominerer det Hvite hus sin side, noe som gjør at siden til den norske regjeringen ser mer seriøs og ryddig ut. Regjeringen har en fin siden, med gode farger, som er lett å lese.



Hvordan presenteres informasjonen for brukeren?
I det hvite hus sin hjemmeside, er det reklame og farger som setter fokus. Jeg må si at jeg har problemer med å ta denne siden seriøst. At siden har adresse org. Sier også noe om at dette kanskje ikke er en helt pålitelig kilde. Dette er en side som handler om Bush, og veldig lite saklig om det hvite hus.



Hvilke tjenester tilbyr nettstedene?
Den norske regjeringen tilbyr tjenester som aktuelle nyheter, forskjellige temaer som regjeringen jobber med, nett-tv, du finner andre dokumenter om regjeringen og andre ting som kan være viktig å kunne lese om for de som er interessert i norsk politikk. Du finner også informasjon om regjeringen, de har et arkiv og de har lagt ut linker til sider som kan hjelpe deg med lignende informasjon. Søkemotor og all informasjon står på flere språk, du kan til og med få tekstene lest opp.


Det hvite hus sin side tilbyr nettbutikk, som er tvilsomt nok i seg selv, de tilbyr søke-tjeneste, nyhetsvarsler, nyhetsarkiv og informasjon om det hvite hus.



Hvordan vil du gå fram for å kvalitetssikre informasjonen på nettsidene?
For det første vil jeg gå for min egen magefølelse, du merker om det er en pålitelig side eller ikke. Men det er jo noen tegn som gjør at du lettere kan se det. For eksempel kan du se etter skrive feil, eller på måten siden er satt opp. Fargevalget kan også være med å fortelle oss om dette er en bra eller mindre bra side. Seriøse og pålitelige sider har ofte egne personer de leier for å lage en side som passer til deres behov og lager siden etter deres tema og utgangspunkt, uten reklame, bilder osv. Som ikke har noe på den siden å gjøre. Fargekombinasjoner er også noe helt annet på en side som er laget av en profesjonell.
Om siden er .no .com eller .org sier oss også noe om hvordan vi skal ta denne siden.


Hvilke nettsted stoler du mest på? Hvorfor?

Jeg stoler mest på den norske regjeringen sin side. Dette er en .no side, uten reklame, men farger som passer til stoffet, og får fram innholdet. Siden har ikke mange skrivefeil og måten siden er satt opp på, på en ryddig og fin måte gjør det enkelt å finne fram. Bildene som er der har noe med saken å gjøre og du kan få siden på flere språk.



torsdag 11. oktober 2007

Burma


Hva har internett for demokrati og ytringsfrihet i land som er relativt reservert fra omverdnenen?
Det at de har Internett, betyr at de har tilgang og mulighet til å fortelle resten av verden det som er fakta i de landet de er. Det betyr at de har muligheten til å bli sett, og ikke glemt. I disse landene, er det ofte slik at media ikke er så oppdatert eller ikke kommer ut til resten av verden, de får kanskje ikke skrive det som de egentlig har lyst til å skrive, eller ikke finner ting like viktig. Når disse landene har Internett, betyr at det er flere som bidrar. Flere forteller om deres situasjon, og flere blir oppmerksom på det som er sannheten. De blir selv mer oppdatert om verden rundt seg også, som kanskje skaper realisme.


Radiostasjonen Democratic Voice of Burma:
Hvis vi skal sammenligne dette med en norsk radiokanal, vil vi veldig fort oppdage at Voice of Burma består i mye elendighet, og veldig lite sladder om Kongehuset, skuespillere og røde løpere. Her er det fakta og informasjon som står i fokus. Radiokanalen er et informasjons medium, som skal gi befolkningen fakta om det som skjer rundt om, ikke en underholdningskanal, slik vi ser på det her i landet. Selv om vi har nyheter hver time, eller halvtime, så er resten av tida fylt med reklame, viktige diskusjoner om kjolevalg, eller konkurranser eller annet snakk. Mye av det vi får er lærerikt og interessant, men det er ikke den samme typen som den vi finner i Burma. Voice of Burma er mer som en nyhetkanal, som ruller og går, og med nye elendigheter og kriser, eller informasjon om du vil.

Når vi sitter i bilen, eller er på jobb, eller lager mat så hører vi ofte på radio, vi kan sitte å le, vi kan finne det interessant, teit, uviktig eller viktig, men vi bruker det både som informasjon og underholdning. I Burma tror jeg ikke at de sitter og ler mens de hører på radioen, det er mer en viktig kilde, for å få med seg det som er situasjonen nå - Og Nå.

Nyheter fra Burma:
Det vi kan se på denne bloggen er at det er en blogg som har som hensikt å bli hørt. De prøver å nå ut i verden, og få folk med seg til å stoppe alle de forferdelige tingene som skjer der nede. På siden står det forklart hvordan vi, som sitter rundt om i verden kan bidra med vårt. Vi kan sende en melding til Kina. Dette høres kanskje litt lite ut, men om bare en gjør det, så blir det straks flere, og etterhvert som meldingene kommer opp i et antall, kan det bli en viktig vekker for Kina.

På denne siden er det også oppført et rom der du kan skrive ned dine meninger, spørsmål eller opplevelser som du vil dele med andre. Dette gjør at siden ikke bare blir en side som noen har laget, men en side som alle kan delta i, og som får fram hvordan meningene er, hvordan folk, fra forskjellige steder oppfatter det forskjellige.

Vi finner også bilder på siden. Bilder som forteller oss hva som er rett og hva som er galt, men også sterke bilder som setter inntrykk på oss. Jeg tror de bildene er beregnet på oss. Ikke på de som sitter et annet sted i Burma, og vet hva som foregår, og vet hvor vanskelig forholdene er, men for å vekke oss. Få øynene vår opp. Jeg tror det er bra at folk engasjerer seg, ikke bare sitter å ser på!

Dagens Snillinger :D

Dagens-snillinger; 2 og 3 KJ-klasse, som var så snille at de serverte sveler til mediaklassen!! Sånn liker vi, og vil ha mer av!!

Svelene var så gode så... Mmmm :) :)

Tusen takk til 2 og 3 kjemi!

onsdag 10. oktober 2007

- Alle har rett til å ha en hjemmeside - en medienyhet.

Denne uken har Mulla Krekar nok en gang fylt landets aviser. Denne gangen er det hans nylagde hjemmesiden som vekker oppsikt. Hjemmesiden hyller terror og feirer amerikanske tap i Irak og Afghanistan.




Selv mener han at han er mer en skribent, og retter dersom det er noe feil innen det språklige eller religiøse, ikke at det er hans meninger som blir lagt ut. "Det er en side om livet. Om religion og politikk, om Bush, Schröder og Merkel" skal Krekar selv ha sagt.



Problemet med siden, er ikke forsåvidt ikke at det er han som har opprettet en hjemmeside, men sidens innhold. Religion og politikk er kanskje ikke det området norske statsborgere setter mest tillit til Krekar.



Mulla Krekar kom til Norge i 1991 som kvoteflyktning, siden da har han bodd i Norge, men i 2002 ble han arrestert for brudd på terrorparagrafen og en del andre straffbare handlinger.

Han er nå formelt utvist fra Norge, pga. riketssikkerhet, men er ikke sendt ut av landet pga sitvasjonen til Irak.



Han vil ikke kommentere hjemmeside-saken med mindre han får uttale seg på arabisk, persisk eller kurdisk. Da en journalist spurte: Men du snakker da godt norsk?, svarte Krekar bare at han ikke forsto det han sa... Yeah, right - tenker jeg da... men det er min mening. At han da ikke tok med seg tolk inn i retten er jo også da litt rart..



Det er greit - alle skal få ha sin egen hjemmeside, om de har lyst til det, men porno er ikke lov til å legge ut- skulle det da være lov med terror?



Mye av problemet her, tror jeg ligger i religion - eller hele problemet er vel egentlig det... Noen har en sterkere tro en andre, og vi har forskjellige religioner og Guder som vi støtter oss til. Dette går på kryss og tvers, over alt, men at denne hjemmesiden til Krekar er en Islamsk side, det er det, i følge han, IKKE.



Jeg skjønner ikke hvordan en person kan klare å stelle i stand så mye bråk, uten å i heletatt ha gjort noe galt...

onsdag 26. september 2007

Den Norske media-historien

Hva er norsk media-historie? Hvordan begynte det hele? Og hvordan har den utviklet seg fram til i dag? Dette er det jeg vil finne ut når jeg skal lage en tidslinje over det som er norsk media-historie. Når ble første avis trykket? Når ble første radio-program sendt?

Det hele startet i
1763
: 25. mai Norges første avis ble lagt i trykk. Den hadde navnet «Norske Intellegenz-Seddler» og var drevet av Samuel Conrad Scheach i Christiania. Innholdet i den avisen er grunnlaget for det vi kan lese i dagens aviser – det var annonser og innsendte meningsytringer som andre kunne svare på. Altså var, og er avisen et debatt media. Avisen ble på den tiden trykket med gotiske bokstaver, noe vi vil må ta oss på tak for å forstå i dag. I 1767 kom Norges eldste nå-levende avis, Adressa, som er avisen i Trondheim. På den tiden het den ikke det, men Kongelige allene privileg.
I 1807 har nyhetsavisen kommet. Den var basert på at folk var nysgjerrige, folk måtte få vite om det som skjedde litt lengre bort. Den første virkelige nyhetsavisen het Tiden.
I 1819 hadde avisene kommet enda lenger, og Norge fikk sin første dagsavis – Morgenbladet. Den inneholdt i stor grad nyheter og politikk som ble viktig for folket.
1834: Avisene tiltrakk flere lesere ved å legge til bilder til sakene sine. Skilling-Magazin var først ute. Med hjelp av litografisk teknikk kunne de trykke bilder i avisene, dette ble veldig populært!
1873: året da samene fikk sin første avis, hele 10 år etter resten av det Norske folk. Avisen het Sagai Muittalægje, og kom ut i 33 nummer. Her var det opplysning som sto i fokus. Særlig var det å få en samisk person inn på stortinget en viktig sak.
1886: ny trykketeknikk gjør det raskere og billigere å produsere aviser, dette gjør at prisene synker, og flere får råd til avisen – flere ganger i uken.

Fotografiet:
1839 – franskmannen Louise Daguerre hadde funnet ut en måte man kunne få et eksponert bilde på en lysfølsom plate. Dette likte folk veldig godt, og folk fikk tilbudet om å få sitt eget portrettbilde- imot en viss pris naturligvis.
1888 – Fotografiet ble mer dagligdags, da kameraet ble enkelt å bruke og folk hadde råd til det. Og i 1900 – kom Brownie- kameraet som kostet 1 dollar. «trykk på knappen, vi gjør resten»
1896 – levende bilder blir vist offentlig for første gang. Det var den tyske mannen Max Skaladanowski som hadde tatt med seg fremviserapparatet sitt og viste det norske folket film.

1904 – åpnet Norges første kino i Christiania. Det ble fort populært og i 1911 var det ca. 150 kinoer i landet.
1906 – Fiskerlivets Farer – Norges første spillefilm. Dette var en kort og enkel film om en fisketur.
1927: vi fikk film med synkronisert lyd. Før hadde det vært stumfilm som var tingen, nå hadde de finnet nye metoder for å få synkronisert lyd med på filmen. The Jazz Sinder het gjennombruddsfilmen.
1931: fikk vi den første norske lydfilmen; Den store barnedåpen. Billettprisene steg, men folk betalte gjerne.

Fonografi:
i 1877 ble det mulig å ta opp, lagre og spille av igjen lyd for første gang. Thomas Alva Edison var den første til å fullføre dette. To år etter kunne folk nyte den nye oppfinnelsen på tivoli i Christiania.
1929: Nå ble lyd spilt inn på magnetiske bånd, som gjorde at ting kunne tas opp, og redigeres. Dette hjalp radioen, så de slapp å sende direktesendte sendinger.
1963: Philips lager lydkassetten. Dette gjør opptakene enklere og billigere, for folk flest.

1904 – Grammofonen kom, men var veldig dyr, og var for det meste å finne på kafeer, og var brukt til kveldunderholdning.

Fra 1855 og utover ble telegrafen en viktig person for folket i Norge. Linjene ble stadig utbygd, og snart hadde de fleste byer sin egen telegraf som kunne sende meldinger til andre siden av landet uten transport av fysiske gjenstander. Dette gjorde at beskjeder kom fortere fram, og verden ble litt enklere for de som levde på den tiden.

1880 – Norge får telefon! Dette var et medium som skulle hjelpe enkeltpersoner i det daglige. Det knytte oss sammen, og avstander ble mindre, selv om telefonen oftest ble brukt på kortere avstander. Telefonen spredde seg raskt og i 1895 vedtok stortinget og etablere lange linjer for å skape et nasjonalt nett.

1925 : Landets første kringkastingsstasjon. I begynnelsen gikk alle sendinger direkte ut til de ca. 25000 menneskene som ønsket å høre på det nye medeit. Der var det 11 som hadde fast arbeid.
1933 : Kringkastingen blir riksdekkende. Staten gikk inn og overtok de fire lokale radioselskapene, og NRK ble opprettet med egen lov og monopol på kringkasting i Norge

1937 : ble det sendt reklame på NRK.

1937: Nordmenn fikk sitt første møte med fjernsynet, under en utstilling.
1960 : Norsk fjernsyn åpnes!
1972: Var året da Norge fikk fargefjernsyn. Vi var et av de siste landene i Europa som fikk det, fordi mange mente at det var unødvendig og dyrt.
1992 : TV 2 gir konkurranse til NRK.

1984: Folket fikk en datamaskin som var beregnet på vanlige folk.
1994 : folk flest fikk internett, og snart kunne du både lese avisen og betale regningene dine over nett.

1993: GSM-nettet settes i drift, og GSM-telefonen Nokia 1011 var den første mobilen du faktisk kunne bære i hånda!


Som vi kan se, har mye endret seg gjennom årene. Ting har blitt enklere, men har også tatt mye tid. Vi har sett at den første avisen som ble trykket har utviklet seg til en nettavis som er lønnsom. Vi har kommet fra telegrafen til mobiltelefon med Internett og kamera. Det er ikke rart at det er vanskelig å følge med...

torsdag 20. september 2007

Usmaklige forsider

Onsadg den 19. 09. 2007 hadde Dagbladet, en landsdekkende avis, en overskrift som rystet og provoserte mange mennesker.





- De hadde trykket overskriften "-Drept av mor" med store bokstaver sammen med et bilde av den lille janta Madeleine, på 4 år, som har vært savnet siden 3. mai. Saken som alle har satt seg inn i og som alle har gitt sin synpati til.


Hva gjør en slik overskrift med oss?

Det er blitt spekulert i om det kan være foreldrene selv som har drept Madeleine, men å trykke en slik sak, på den måten det er gjort, er ikke helt slik det skal være. Det har oppstått store reaksjoner på hvor lite gjenomtenkt dette var. Hvordan kan man trykke noe sånn, med barn til stede?


Er det ikke lite barnevendlig? Hva tenker barn når de ser denne overskriften, hva tenker de når de ser at Mamma dreper den lille jenta si? er det slik mammaer gjør?
Jeg mener at det må bli tenkt over, du kan ikke trykke en slik sak på den måten uten å tenke over det. "Er ikke dette for mye?" Jeg skjønner at de vil skape en overskrift som får øynene opp, et kort budskap som skaper mye, men er dette måten å gjøre det på? Et stort bilde, over hele framsiden, av den lille jenta, og en overskrift som sier at hun ble drept av sin egen mor, noe som er langt ifra sikkert...
En annen side av saken er jo det at Barn ikke leser så mye aviser da, ihvertfall ikke så små at de tror at alle mødre dreper barna sine. Men barna ser det jo, de skjønner det... De kan bli skremt, de kan påvirke dem, men kanskje ikke så mye som det det nå er blitt omtalt som. Barnepsykologer og andre som jobber med barn, altså de som bør ha greie på hvordan barn tar ting til seg, sier at dette er forkastelig, kanskje det er noe i det da?
Mens noen synes at dagbladet bør få en kraftig bot, mener andre at det ikke skal bli blåst opp. Kanskje vi bare må se at dette har skjedd, og prøve å skjerme barna så godt vi kan. Til neste gang, kan kanskje media tenke seg litt bedre om, før de prøver å tjene store penger på noe som skader andre.

onsdag 19. september 2007

Fotografiet og Virkeligheten

David Levi Strauss har sett på fengselsbilder, hva meninger har han?

- Hvorfor opptar dette han?

- han sier noe om at det er et fåtall av soldatene som tar bilder av disse grusomme hendelsene, og at det er et fåtall som gjør grusomme ting
- Bildene ødelegger troverdighetne til Bush og USA, fordi bilder er så sterke, vi ser virkeligheten, vi ser ting vi ikke vil at skal være sant, og som vi helst ikke vil tenke på
- bildene får virkeligheten fram i lyset, det er viktig at folk får vite om det som skjer, og at vi bryr oss
- USA vil ikke være ved disse bildene, sier at det ikke skjer, det er fordi folk ikke gir sin sympati til de lengere. De vil ikke at de skal drive krig, om det ikke er for å lage fred.
- det er ingen som vil trykke disse bildene i media, det er fordi de er for grusomme. Folk liker ikke det de ser, selv om det er fakta. Det blir gjerne litt for sterkt, samtidig som de høyere makter ikke vil at det skal komme ut til folket.
- fotografier forteller mye mer enn ord, det får folk til å forstå litt mer, skjønner at det er slik
det er.
- det er en krig som ikke burde vært der, om soldatene der nede ikke er der for å lage fred, hvorfor er de der da?

- Alle US-soldater i Irak er utstyrt med digitalkamera. Hvorfor?



David Levi Strauss sier at bilder er noe vi forbinder med noe, vi har de oppe i hode, og når vi får se bilder settes hodet i gang. Det er grusomme bilder som får fram det grusomme. Poenget med bildene er å få fram hvordan ting er, hvordan virkeligheten er. Få folk til å forstå det, ikke gjemme alt i et skap og aldri se det mer, men å få det fram i dagen. Vi får se ting vi ikke liker, ting vi ikke vil se, men vi får se det, og skjønner at dette er virkeligheten

Når vi ser på bildene så ser vi det grusomme som skjer, det vi ikke tenker på, er han/hun som tar bildet. Det står faktisk noen flere der....

onsdag 12. september 2007

Tegneserie



I denne tegneserien finner vi forskjellige former for tekst. Vi har bilder og skrift. Disse gir forskjellige virkninger på oss som leser dem.
Bildene i tegneserien skaper liv i historien. De gjør de litt mer moro, og vi får noe å se på. Vi behøver nødvendigvis ikke å kunne å lese all skriften så godt, for å skjønne hva som skjer.
Noen tegneserier er også i farge, slik som den over. Dette gjør at øynene trekkes til å se på det, og vi får mer lyst til å se hva som skjer. Det kan ofte bli litt mer glede, skrekk osv. i tegneseriene av den grunn, og vi liker det. Særlig barn trekkes av sterke farger.
Skriften i tegneserien er det som forteller historien, selv om vi kan SE hva som skjer, hjelper teksten oss til å forstå akkurat hva som er ment i denne stripen. Skrift kan også føre til humor i tegneseriene som ikke er like lett å få fram i like få ruter.
Det som er litt spesielt med tegneserier, er at det er statisk, med prøver å formiddle noe dynamisk. Altså, selv om bildene er helt vanlige bilder, uten bevegelse, så har tegneren prøvd å lurt inn bevegelse ved å tegne slik at figurene "beveger" seg fra bilde til bilde, fra rute til rute... Kanskje er det dette som gjør at så mange liker tegneserier?
Rekkefølgen i tegneserien har ganske mye å si nettopp fordi at det skal skape en bevegelse, handlingen går framover, i en spesiell tidslinje som må bli fulgt for å få den rette virkningen i historien.
I denne stripa, av Ole Brumm som jeg bruker som eksempel, er det tegnet en historie, der Ole brumm står å ser seg selv i speilet. Vi kan kanskje tenke oss til hva det er han vil fortelle oss, men skriften gjør det mye lettere for oss.







mandag 10. september 2007

Hva er en sammensatt tekst?


Jeg skal nå prøve å vise hva en sammensatt tekst er, og bruke noen eksempler for å få det klarere.

En sammensatt tekst er da flere tekster som er satt sammen. Lyd og skrift, skrift, bilde og lyd, eller kanskje bilde og lyd.
Eksempler på dette kan være; En MMS, som inneholder både bilde og skrift. En tegneserie, som inneholder bilde og skrift eller en SMS, eller e-post.
En konsument er en forbruker. en som ser på TV, og en som hører på radio.
En produsent er de som lager TV-programet, eller lager radioprogramet.

Vi har en overgang fra konsument til produsent, men de fleste er fortsatt konsument. Det er fordi vi i nyere tid har fått tilgang på produsentutstyr, slik som pc, bredbånd, internett, mobil, dvd-kamera. Det har også fått en slik pris, at de fleste av oss har råd til å skaffe det. Vi er også etterhvert blitt så vandt med den slags, at vi kan klare å ta det i bruk, uten alt for store problemer.


Her er da en tegneserie. Det er en sammensatt tekst, siden den består av bilde, og skrift. Samtidig som det er en sammensatt tekst, er det også en tekst som prøver å formidle noe dynamisk. Det er ikke levende bilder, som i en videofilm, men den består av bilder som kommer i en rekkefølge for å ligne på bevegelse.


Statiske tekster er tekster i form av et bilde, skrift, fotografi, det kan godt være en sammensatt tekst, men poenget er at det står i ro, det beveger seg ikke på samme måte som dynamiske tekster, som da er levende bilder og lyd, som beveger seg. Når du ser på film, så beveger bildene seg, når du ser på et fotografi så er det ikke noe som beveger seg der.


Dette er en dynamisk tekst, tekst i bevegelse, men også en sammensatt tekst, som er satt sammen av bilde og lyd.

torsdag 6. september 2007

Sammendrag fra kap 4

Sammensatte tekster er tekster som består av to eller flere forskjellige teksttyper, som gir et samler intrykk. Eksempler på dette er en Mms som består av både bilde og tekst.

Før vi fikk digitale medium, var teksttypene mer fra hverandre, men etterhvert som teknologien har utviklet seg har vi fått muligheten til å kombinere flere av disse. Konvergens er ordet ban bruker for å forklare dette; at teksttypene før var avskilt, men nå vokser mer og mer sammen og vil framstå som nye medieuttrykk.

Divergens er det motsatte av konvergens, altså at noe deler seg, eller sprer seg. Slik media-verden har utviklet seg til i dag vil vi se at både konvergens og divergens har skjedd. Vi har medium som tar for seg fler en en teksttype, og medium som tar for seg en type.

onsdag 5. september 2007

Kjemi

I dagens media-time, fikk LoneMora og jeg et lite oppdrag fra Kjemilæreren på skolen, som dumpet inn i timen. Han hadde sett noen av de bildene som klassen har jobbet med, og hadde veldig lyst til at noen skulle komme ned i kjemi-salen for å ta noen bilder der som han kunne få. Vi brukte det vi kunne finne, og håpet på at motivene skulle bli spennende. Her kan du da se en liten del av resultatene, så får vi bare håpe han blir fornøyd, og kan komme dumpende inn med nye oppdrag og idèer :) Tusen Takk til Lars :)






Du kan finne så mangt på en kjemi-sal, hva det er og hva det brukes til, er noe heeelt annet:D


tirsdag 4. september 2007

blogg1


Dette er da den første bloggen som jeg har lagd. Den ble lagd i forbindelse med medie faget på skolen og skal etterhvert inneholde diverse som vi jobber med i dette faget. Håper det blir mye spennende... Jeg går da på Hjerleid vgs. som ligger på Dovre. Her går jeg studiespesialisering med media som valgfag. Så langt har det vært veldig gøy, og bare å anbefale!! :)

Ha en super-duper uke, i et fortryllende dritt-vær:)